Det er som regel servitørene som har fått glede av tips fra gjestene, det er jo de som er i direkte kontakt med gjestene og som får belønning for å skape en god opplevelse som fortjener litt ekstra premiering. Kokken derimot, som ofte er den som egentlig står bak den gode opplevelsen gjennom å tilberede en opplevelse av et måltid, kommer som regel i glemmeboken.
Slik har det vært så lenge kundene betalte med kontanter. Nå betaler de aller fleste med kort, og da er det litt lettere for kokkene å få en del av tips-kaken.
På betalingsterminalen må gjestene taste inn hvor mye vil gi i tips. Dette registreres i systemet og fordeles slik bedriften har bestemt eller de ansatte har blitt enige om. På engelsk kalles dette tip-pooling og inkluderer som regel både servitører, bartendere, og noen ganger kokker. Dette er rettferdig, alle er jo med på å gjøre gjestene fornøyde på sin måte.
Teknologien gjør det enkelt å fordele og kan baseres på stilling, arbeidstid eller ansvar.
Det er i alles interesse at kokkene får en andel eller prosent av de totale tipsene. Dette motiverer kokkene til å opprettholde høy kvalitet i matlagingen, matopplevelsen blir bedre og fornøyde gjester tipser mer.
I noen eksklusive restauranter kan kokker, spesielt kjøkkensjefer eller soussjefer, motta tips direkte fra gjester. Dette skjer ofte når en kokk har en personlig relasjon til gjestene, eller når kokken har vært spesielt involvert i gjestens opplevelse, som ved private arrangementer eller spesialmåltider.
Åpne kjøkken er et eksempel hvor gjestene som har gleden av å se kokkene lage mate gjerne tipser kokkene direkte for å ha fått en opplevelse deres arbeid og ferdigheter.
I finere restauranter er det også vanlig at kokkene tar en tur ut i restauranten og hilser på gjestene. Det er populært og en gylden anledning til å motta tips.
Selvfølgelig er det også her et problem at gestene mest sannsynlig ikke har kontanter og pengene går via kort og betalingsautomat.
Når en kokk lager mat under private arrangementer, catering eller tar andre spesialoppdrag kommer de tettere på gjestene, da er det lettere å få tips direkte. Dette skjer ofte når kokken jobber på arrangementer der det er en mer personlig kontakt med gjestene.
Dette er spesielt tilfelle hvis kokken er ansvarlig for hele måltidet og har levert en spesielt god opplevelse.
En mulighet er å gi kokkene bonuser som en form for belønning i stedet for tips. Bonusene kan være basert på omsetning, gjestenes tilfredshet eller restaurantens suksess over tid. Problemet her blir hvordan dette skal måles og beregnes. For kjøkkensjefer er det litt enklere i forhold til bonusordninger siden disse kan kobles opp mot budsjettoppnåelse og restaurantens økonomiske prestasjoner.
I noen tilfeller, spesielt ved spesielle menyer (f.eks. smaksmenyer) eller når gjestene får skreddersydde retter, kan kokker som deltar i slike opplevelser motta tips direkte. Dette kan skje hvis gjesten føler at kokken har gått utover forventningene for å gjøre måltidet unikt. Her må kokken passe på å gjøre seg synlig og være litt frampå og komme i kontakt med gjestene.
Er det god team-følelse mellom de ansatte kan servitørene være så greie å dra kokkene mer inn i kommunikasjonen med gjestene. Kokken må vise ansikt og forstår gjestene hvor mye arbeid og talent som ligger bak rettene, kan de være mer tilbøyelige til å tipse kokkene også. Dette gjelder særlig i fine dining-restauranter der gjestene forventer en høyere grad av personlig service og spesialoppmerksomhet. Å hilse på kokken er for mange en verdifull del av totalopplevelsen
Tipskulturen varierer mellom restaurantene og at gjestene betaler med kort gjør det både enklere og vanskeligere for kokkene og få sin andel av tipsene.
