Et spisested har mange lover og regler å forholde seg til. Her er noen av de mest aktuelle. Ikke alle er relevante for alle typer spisesteder.
Reglene for servering av alkohol i Norge er strengt regulert gjennom alkoholloven, og disse reglene skal sikre ansvarlig håndtering og salg av alkoholholdige drikker. Her er de viktigste reglene for servering av alkohol:
Serveringsbevilling: Alle spisesteder som serverer alkohol skal ha skjenkebevilling. Denne utstedes av kommunen for en viss periode. Bevillingen kan differensieres i forhold til hvilken type alkohol som skal serveres (øl, vin, eller brennevin).
Styrer og Stedfortreder: Spisesteder som serverer alkohol må ha en godkjent styrer og stedfortreder (fylt 20 år) som har bestått kunnskapsprøven om alkoholloven. Dette er knyttet til bevillingen. Styrer og stedfortreder er ansvarlige for at reglene for alkohol-serveringen følger regelverket. Øvrige ansatte skal ha fått opplæring i hvilke regler som gjelder og hvordan disse skal håndheves.
Aldersgrenser: Spisestedet skal i tvilstilfeller sjekke gjestenes alder (gyldig legitimasjon) før alkohol serveres. Øl og vin 18 år, brennevin 20 år.
Serveringstider: Dette bestemmes av kommunen, sjekk med din kommune.
Nektelse av Servering: Spisestedet skal nekte berusede personer alkoholservering. Det samme gjelder gjester som forstyrrer ro og orden på stedet.
Skjenkeområde: Alkohol skal kun serveres innenfor det bevillingens definerte skjenkeområde.
Reklameforbud: Du kan ikke reklamere for alkohol, kun når alkohol omtales i en nøytral sammenheng.
Kontroll og sanksjoner: Kommune og politi kontrollerer regelmessig spisestedene i forhold til alkoholloven. Lovbrudd kan medføre advarsler, bøter, midlertidig stenging eller tap av bevilling.
Reglene for uteservering av alkohol varierer fra kommune til kommune, men følger generelt de samme prinsippene som innendørs servering, med noen ekstra hensyn. Her er de viktigste reglene for uteservering.
Uteservering krever en søknad til kommunen med en detaljert beskrivelse av området, avgrensning, bordplassering osv. Kravene varierer fra kommune til kommune.
Utvidet skjenkebevilling: Denne skal beskrive nøyaktig området for uteserveringen.
Skjenkeområdet skal være avgrenset: Dette kan gjøres med gjerder, planter eller lignende markeringer.
Åpningstider og Serveringstider: Dette bestemmer kommunen. Det er ikke uvanlig at uteserveringen må stenge tidligere enn innendørs-serveringen.
Støy og Naboer: Den enkelte kommune fastsetter retningslinjer. Uteserveringen skal blant ikke forstyrre omgivelsene med. f.eks. høy musikk og lignende.
Musikk: Kommunen kan kreve en egen tillatelse for spilling av musikk.
Krav til Toalett: Uteserveringen må ha tilgang til tilstrekkelige toalettfasiliteter for gjestene.
Ansvar for Orden og Sikkerhet: Serveringsstedet skal sørge for god orden og sikkerhet i uteserveringsområdet. Utestedet skal gjennom tilstrekkelig bemanning påse at gjestene oppfører seg anstendig og sørge for at alkoholloven følges. Avfall skal håndteres forskriftsmessig.
Kontroll av alder: Samme regler som for alkoholservering inne.
Lisens fra TONO: Å spille musikk offentlig, enten det er live eller fra opptak (radio, streaming, spillelister), krever lisens fra TONO. TONO har som oppgave å sikre at rettighetshaverne får betalt for bruken av sine verk. Du må betale en avgift til TONO. Hvor mye avhenger av flere faktorer, kontakt TONO om dette.
Støy fra musikk: Det er regler for hvor høy musikken kan spilles samt til hvilke klokkeslett. Det finnes fastsatte grenser for hvor mange desibel (dB) som er tillatt, spesielt på kvelds- og nattestid. Bryter du reglene risikerer du advarsler, bøter eller å miste skjenkebevillingen.
Det finnes også regler for hvor høy musikken kan spilles i forhold til HMS og de ansatte.
Visningsrettigheter og TV-lisens: Sendinger fra Premier League, Champions League og andre internasjonale turneringer krever egne visningsrettigheter, du kan ikke bruke et privatabonnement som tillatelse. Senderettighetene må du kjøpe fra leverandører som Viaplay, Eurosport osv. Dette må du betale ekstra for.
Det kan også være rettigheter i forhold til markedsføring av f.eks. fotballkamper samt bruk av logoer og andre merkevaresymboler i denne sammenhengen.
Skjermplassering og støy: Skjermer skal ikke hindre rømningsveier. Lydnivået skal ikke forstyrrer naboene. Kommunen har egne regler for dette.
Kommunene kan ha regler for hvor mange, størrelse og plassering av tv-skjermer og hvor de kan plasseres, spesielt i områder hvor dette kan påvirke trafikk eller forstyrre offentlig orden.
Registrering og godkjenning
Skal du importere mat og/eller drikke må dette registreres hos Mattilsynet. Mattilsynet gjennomfører kontroller på grensen/tollstedet.
Du må dokumentere varenes opprinnelse, produksjon og produsent og at dette er i samsvar med regelverket, blant annet i forhold til sporbarhet.
Varene må være riktig merket med opplysninger som innhold, allergener og opprinnelse. Det stilles også krav til emballasje.
Animalske produkter har strengere krav og det kan stilles krav om helsesertifikater. Det kan også være importrestriksjoner fra enkelte land, spesielt land utenfor EU/EØS.
Mange spisesteder tilbyr take away og levering. Det finnes regler også for dette:
Maten må håndteres hygienisk under transport. Både transportmidlet, emballasje og kjølebokser skal beskytte mot forurensning. Det er viktig å skille mellom råvarer og ferdigmat.
Temperaturen på maten skal være over 60 °C. Kald mat under 4 °C. Bruk transportmiddel med temperaturkontroll.
Det er viktig at sjåførene blir opplært i og har forståelse for matsikkerhet og hygiene.
På samme måte som ellers i driften av et spisested må all mat kunne spores tilbake til leverandøren. Det må også foreligge dokumentasjon som viser produksjons- og leveringsdetaljer.
Kameraovervåkning på spisesteder er strengt regulert for å ivareta personvernregler. Hensikten er å beskytte gjestene og de ansattes personvern. Målet er å forebygge tyveri, sikre verdier og eiendom og en bedre tryggheten for ansatte og gjester.
Det finnes mye informasjon rundt kameraovervåkning, her er det viktigste:
Tydelig skilting: Et informasjonsskilt er nødvending. Det skal inneholde informasjon om at spisestedet er kameraovervåket. Det må også fremgå hvem som overvåker samt kontaktinformasjon. I tillegg skal informasjon om formålet med overvåkningen, hvordan opptakene lagres og hvem som har tilgang til dem være lett tilgjengelig.
Det er kun lov å overvåke hensiktsmessige steder som inngangsparti, kassaområder, og evt. lager.
Ikke alt kan overvåkes: Det er ulovlig å overvåke toaletter, garderober og pauserom for ansatte.
Lagring av opptak: Opptakene skal lagres på en sikker måte og normalt slettes etter 7 dager. Politiet kan pålegge lengre lagring. Bare autoriserte personer får ha tilgang til opptakene. De ansatte skal informeres grundig om overvåkningen, de har også rett til å vite hvem som har adgang til opptakene. Det skal være en rutine for sikker oppbevaring og sletting av opptak.
Innsynsrett: De som er blitt overvåket, har rett til innsyn i opptak som gjelder dem selv, med mindre dette går på bekostning av andres rettigheter. Alle som er blitt overvåket har rett til innsyn i opptak hvor de er med.
Datatilsynet er ansvarlig for at overvåkningen følger regelverket og kan gjennomføre kontroller.
På fasade
Du kan henge opp skilt på fasaden, men du må først søke kommunen om lov. Reglene er ulik fra kommune til kommune.
Akkurat hva søknaden skal inneholde må du høre med kommunen om. Det vanlige er informasjon om skiltets størrelse, plassering, utforming og festemetode. Det er viktig at skiltet ikke er til hinder.
Er bygget fredet eller ligger i et område med verneverdige bygninger må du også kontakte Riksantikvar og evt. byantikvar for å ta rede på hvilke regler du må forholde deg til.
Skal du henge opp et skilt med lys kan det være egne regler for dette, blant annet plassering for å unngå at fotgjengere, biler, syklister, naboer og andre blir blendet eller unødvendig forstyret.
Langs vei eller på fortau?
Her må du søke kommunen om tillatelse. Kommunen gir tillatelser og sørger for kontroll og oppfølging. Å plassere skilt, både permanent og midlertidig, langs vei og fortau er strengt regulert. Krav til søknaden må du hente fra den enkelte kommune. Mange kommuner har litt enklere regler for skilt som kun er i bruk i bedriftens åpningstid og fjernes etterpå.
Skilt skal ikke påvirke fri ferdsel for fotgjengere, syklister eller andre trafikanter.
Avstand fra fortau og vei: Det kan være spesifikke krav til hvor langt skiltet må stå fra vei og fortau for å sikre fri passasje og god sikt for trafikanter. Skiltet må heller ikke blokkere adkomst til nødutganger, elektroskap, brannhydranter osv.
Skiltets størrelse og utseende er også regulert og du må sette deg godt inn i den enkelte kommunens regler før du bestiller skilt.
Du må også merke skiltet med ditt firmanavn med kontaktinformasjon.
Les også: Hvordan finne et godt lokale for en restaurant?
